Inca Trail til Machu Picchu
Geir Amundsen
16. mai 2017 av Geir Amundsen

Inca Trail til Machu Picchu

På listen over ting alle bør få gjort i løpet av livet, er uten tvil vandringen i Andesfjellene, på Inca Trail til legendariske Machu Picchu. Og dette er ikke en tur som det er mulig å gjøre spontant - det må planlegges mange måneder i forveien.

Svært mange av oss har en drøm om å vandre Inca Trail og å få sett den sagnomsuste Inca-byen Machu Picchu - og vi kan nærmest garantere at dette er en drøm du aldri kommer til å angre på at du oppfylte. Den lever opp til alle forventninger. Men, det er verken billig eller fort gjort å gjøre Inca Trail. Flybillettene fra Norge til Peru koster sitt, og du må fly videre innenriks fra Lima til Cusco og tilbake. I Cusco bør du uansett beregne 3-4 dager for å akklimatisere deg til høyden, for det er ikke bare-bare å reise fra havnivå i Lima og opp til 3300 meter over havet. De første dagene er det lett å føle seg litt svimmel eller tung i hodet, og plutselig har du tilsynelatende fryktelig dårlig kondis og er andpusten etter å ha gått én etasje i trapper! Da er det viktig å ta det mest mulig med ro, og drikke mye vann - og desto mindre alkohol.

Det er generelt en fornøyelse å bruke noen dager i sjarmerende Cusco først! Dette var en stor by lenge før de spanske conquistadorene invaderte kontinentet, og den dag i dag har de brosteinsbelagte sentrumsgatene indianske navn, ikke spanske. Hele sentrum ligger på UNESCOs Verdensarvliste. Torget Plaza de Armas er byens hjerte, og her ligger en av kontinentets første katedraler, påbegynt i 1539. Også Soltempelet, kunstnerkvartalet San Blas og det særs eksotiske matmarkedet er vel verdt et besøk. I  Cusco er det også dusinvis av butikker som selger utstyr til fjellturen vesentlig rimeligere enn i norske butikker, og sovepose og staver kan du også leie til en rimelig penge istedet for å ta med hjemmefra.

 Cusco 

Etter noen avslappende dager i Cusco bør du være akklimatisert og klar for å begi deg i kast med inkaindianernes 500 år gamle sti til sin hellige by. Det skal sies at Inca Trail er bare en av mange inkastier, det er i praksis et helt nettverk av stier som inkaene lagde på 1400- og 1500-tallet, men Inca Trail er den mest kjente av disse, den ruta som alle vil gå, og dermed den eneste ruta hvor du MÅ ha ordnet deg lisens på forhånd, ellers slipper du ikke inn. Denne lisensen er ikke noe problem å få tak i, men man må være tidlig ute. Det er kun 500 lisenser til hver dag, og over halvparten av disse går til lokale guider og bærere - så i praksis er det bare rundt 200 turister som slipper inn på stien hver dag. Denne lisensen må kjøpes på ditt navn, fødselsdato og passnummer til en spesifikk dag, og kan ikke endres eller overdras til andre i ettertid. Når lisensene først er utsolgt (og det blir de månedsvis i forveien!) så er det ikke lenger mulig å oppdrive flere, selv om noen skulle melde forfall. Peruansk byråkrati og regelrytteri på sitt aller ypperste! De fleste starter Inca Trail ved den såkalte KM82, som er så langt det er mulig å kjøre med bil. Navnet skyldes at den er 82 kilometer fra Cusco med tog, men de fleste kjører hit på morgenen fra Cusco, på ca 3 timer. Ved kontrollposten her blir lisensen din sjekket grundig mot passet ditt, og hvis du har mistet eller fått nytt pass siden du kjøpte lisensen, så har du et problem - om du ikke kan vise frem en kopi av det gamle passet ditt. Det kan anbefales å lagre et bilde av navnesiden i passet du kjøper lisens på, om så bare på telefonen din – det kan spare deg for mye bry. Ved KM82 møter du også det lokale crewet som skal være dine beste venner de kommende dagene. Det består som oftest av en guide, en kokk og rundt dobbelt så mange bærere som det er gjester i følget ditt.

Dag 1 på denne turen er kanskje den enkleste. Vi starter på 2600 moh., krysser Urubamba-elven og går oppover til en liten landsby, hvor man kan få kjøpt kald drikke hos de lokale. Etter ca 4 timer når vi leirplassen i Hatunchaca som er den siste befolkede landsbyen på stien. Ved ankomst har vi som oftest de flotte inkaruinene rett ved teltplassen helt for oss selv, med kun gressende lamaer i nærheten. Vi er nå på 3400 moh., omtrent samme høyde som Cusco. Her får vi servert turens første treretters middag, ved bordet i messeteltet. Ofte er det en suppe til forrett, og kanskje pasta eller kylling til hovedrett. Det er helt utrolig hva kokken klarer å trylle frem på sitt lille provisoriske kjøkken oppe i fjellene!

På Dag 2 kommer vi inn på de faktiske stiene som inkaene lagde – her er det mye trapper, med en trolsk urskog på begge sider. Her merker du virkelig om du er blitt skikkelig akklimatisert – har du vært for få dager i Cusco, risikerer du å slite tungt, og må stoppe for å få pusten tilbake for hver hundrede meter. Vi camper på 3800 moh, med en fabelakig panoramautsikt over dalen vi har gått opp fra.

På Dag 3 kommer den største utfordringen – vi skal over et fjellpass på 4200 moh, og den lange, seige stigningen opp her kalles spøkefullt for «Gringo Killer» av de lokale. Men fra toppen av passet har du en nydelig utsikt i begge retninger, og en lang nedoverbakke i trapper før vi gyver løs på neste pass. Dette er den lengste dagen både i kilometer og antall timer, men med den flotteste camp-plassen i belønning, beliggende på 3300 moh. omgitt av fjellkjeder med 5000-meterstopper.

På morgenen på Dag 4 tar vi farvel med våre hjelpere kokken og bærerne, og fortsetter kun med guiden. Nå er det mest bratt nedover i provisoriske trapper. Underveis passerer vi andre monumenter fra Inca-indianerne, som fortet Runkurakay, og terrassene ved Winay Wayna. Her er det flere bad som antagelig ble brukt til rituelle renselsesprosesser før man ankom kongens hellige by, Machu Picchu. Herifra er det hovedsakelig bortover den siste etappen, før vi får en siste Gringo Killer opp til Solporten. Dette er et stort øyeblikk, hvor vi for første gang kan skue ned mot vandringens mål, legendariske Machu Picchu som åpenbarer seg i det fjerne, med det karakteristiske fjellet som bakgrunn. (Det går an å få kjøpt billetter til å gå opp på dette fjellet, men om du har et snev av høydeskrekk, så skal du ikke vurdere det engang!)  Det er fortsatt en time ned på stien fra Solporten. Noen grupper går rett inn på Machu Picchu ved ankomst, men da er det som oftest allerede et par tusen turister der. På Hvitserks gruppeturer pleier vi i stedet å dra ned til den lille byen Aguas Calientes («Varme Kilder») beliggende nedenfor Machu Picchu og få oss en etterlengtet dusj, en middag og en natt i en myk seng, før vi tidlig neste morgen inntar Machu Picchu lenge før de andre turistene ankommer – 4 av 5 kommer på dagstur fra Cusco. Her får vi et par timers guidet omvisning før vi kan rusle rundt og utforske området på egen hånd. 


Generelt er dette en tur du kan gjøre når som helst på året, unntatt i februar – da er stien stengt for vedlikehold. Desember og januar er regntid, selv om det kan godt hende at det er fint vær likevel! Vår og høst er å foretrekke – da er klimaet på sitt beste, selv om man må være forberedt på en regnskur eller to. Temperaturene ligger gjerne rundt 20 C på dagtid, og ti grader kaldere med en gang solen går ned. Vil du styre unna regnet, velger du de tørre sommermånedene – men da er det til gjengjeld mye kaldere. Da kan temperaturene synke under frysepunktet på natterstid.

Du kan når som helst gjøre denne varianten i privat avgang med lokale engelsktalende guider, eller du kan bli med på Hvitserks gruppeturer med norsk turleder, hver påske, i juni og på høsten. Bare sørg for å bestille god tid i forveien, det kan ikke gjentas ofte nok.  Uansett når du velger å dra, er Inca Trail og Machu Picchu en opplevelse for livet, og en tur du aldri kommer til å angre på!

Kommentarer