Safari med barn
Trygve Sunde Kolderup
11. september 2017 av Trygve Sunde Kolderup

Safari med barn

Også for små barn er safari en stor opplevelse.

Også for små barn er safari en stor opplevelse.

Det er vår andre kveld i Afrika. Mellom oss  fire og den afrikanske solnedgangen er to leoparder og en flodhest. Bortsett fra tusenviser av sebraer og gnuer på vandring, er vi helt alene. Omtrent da, akkurat når leopard-babyen begynner å spise på gasellen fra morgenens jakt, lener Julie (5) seg frem og hvisker.
- Kan du høre med masaiguiden om det finnes ekorn her også?

Det var den største turdrømmen min som gikk i oppfyllelse i sommer. Drømmen om å ta med barna på safari i Afrika. Det å la de oppleve den dyrerike savannen i Kenya, det å sammen speide etter nesehorn, det å sammen sitte foran bålet i campen og det å ligge i sengen og høre løvebrølene gjennom teltduken om natten.  
- Er de ikke litt små, var det mange som spurte. Vil de huske noe av det?

(Artikkelen fortsetter under bildene)

- Thomson Gaselle. Blue Jeans. Dikdik.
Hver morgen og ettermiddag er vi ute på kjøretur og speider etter dyrene. Barna roper ut når de ser de ulike antilopene vi voksne aldri helt klarer å lære oss forskjellen på.
Noen ganger er firfislene like spennende å oppdage som løvene.  
Andre ganger blir de sittende lenge å se på løvefamiliene og barna er de siste som vil kjøre videre.
Underveis får alle dyrene vi møter navn fra «Rikard Storken», «Madagaskar» og «Løvenes konge».

En klassisk sundowner på safari, består av en stille stund foran bålet med utsikt over savannen, solnedgangen og med noe godt å drikke. For noen er øyeblikket når man setter seg ned, titter utover det vakre landskapet og rolig reflekterer over dagens dyremøter, høydepunktet på safarien. Ingen steder har jeg tidligere opplevd solnedgangen som like vakker.  
Men nå kan jeg bekrefte at den afrikanske solnedgangen føles minst like storslått når man leker sisten.
Eller, for å oppsummere øyeblikket da sola forsvant under horisonten og guiden pekte ut elefantene i det fjerne, med ordene til Alexander (6);
- Dette glemmer jeg aldri, men hvorfor har vi ikke mer Mariekjeks igjen?

Etter fem dager på tre ulike camper i Masai Mara har vi sett alle dyrene. Barna har lært ”The Big Five” på swahili (simba, tembo, nyati, chui, og kifaru) og engelsk (lion, elephant, buffalo, leopard, rhino). Til tross for at engelskkunnskapen før vi reiste besto av ord som kan telles på to små barnehender, er begge barna blitt så gode venner med masaiguiden at de heller sitter alene i forsetet med han enn bak i safarijeepen med oss.
- Kan vi ikke bli med Dereck hjem og hilse på familien hans, spør Julie (5).
Alexander (6) gråter når han på den lille flystripen vi reiser fra skjønner at Dereck ikke skal være med oss videre til stranden.   

For fire-fem dager på safari er nok for de fleste. Som avveksling, innimellom dyremøtene, er vi innom verkstedet til masaikvinnene som lager smykker utenfor Basecamp Mara og er med på et treplantingsprosjekt utenfor campen.  Med rød kappe, egenlagd perlekjede rundt halsen og fargerikt armbånd på håndleddet, lærer barna spydkast og bueskyting av masaiene.
- Vil dere sove lenge i morgen, eller skal jeg vekke dere supertidlig så vi rekker en safari til, spør jeg siste kvelden i safaricampen.
- Mer safari, roper de og hopper i senga. 

Så går turen videre til stranden. Kenyakysten har suverent sommerferieklima. Det er en del varmere enn hjemme, men aldri alt for varmt. Litt vind og litt skyer, gjør dagene behagelige. En dag seiler vi med en båt som minner om den Vaiana reiste ut med da hun skulle finne hjertet til Tefiti og redde øya hennes i årets store Disney-film. Overnattingsstedet vi bor på i Kinondo støtter en lokal skole, og en formiddag reiser vi på skolebesøk. Rektoren viser oss rundt, og vi får bli med inn på kontoret, snakke med lærerne og får se at skolematen til barna tilberedes på et jordgulv. I det som tilsvarer parallellklassen til Alexander (6), får vi bli med inn i det enkle klasserommet. Der sitter 70 elever i uniform og deler noen få skolebøker.
- My name is Julie, sier Julie (5) forsiktig og hele klassen hilser tilbake. Alexander (6) holder meg hardt i hånden når vi går rundt og forsøker å snakke engelsk med de jevngamle elevene.
Når vi skal gå, reiser hele klassen seg og synger «Jambo Bwana», sangen som alltid blir kenya-turistenes soundtrack.
Før de er ferdige, står vi alle med tårer i øynene.  
Det er ikke nødvendigvis sånn at de største øyeblikkene i Kenya, er de du får på savannen.

De siste nettene før hjemreise, bor vi på Waterlovers, en annen strandfavoritt for mange av Hvitserks gjester på Kenya-kysten.
Her blir den hemmelige sandøya utenfor stranden høydepunktet. Den dukker opp når det er lavvann, og forsvinner helt når det er høyvann.
Innimellom er det visstnok sjørøvere som gjemmer skatter der, og padler man ut dit i leke-kajakkene fra hotellet, er det gode sjanser for å finne dem.

Vil barna huske ferien om noen år?
Det gjenstår å se.
Men vi voksne vil i garantert huske den for alltid.

GODE SAFARITIPS FOR BARNEFAMILIER:

  • Ha med litt mat hjemmefra – knekkebrød, små leverposteibokser og kjeks fungerer supert som turmat mellom måltidene på safari.
  • Ha med kamera og kikkert – som barna kan låne og bruke selv.
  • Det er kaldt om morgenen – ta med lue og ulltrøye.
  • Ikke vær redd for at dere må kjøre åpen bil (uten vinduer) – dyrene holder avstand og det at bilen er åpen gjør at safarien ikke blir en kjøretur, men en stor opplevelse for barna.
  • Det er litt forskjell i hvilke aktiviteter og hvilke romløsninger de ulike campene tilbyr. Hvitserks safarieksperter vet hva som passer for ulike familier og kan skreddersy opplegg.
  • Ta gjerne en overnatting i Nairobi – i stedet for å dra rett ut på savannen. Selv om det ikke er så stor tidsforskjell (enda et pluss!), kan overgangen være overveldende. I Nairobi er det gøy å besøke elefantbarnehjemmet (babyelefantene får melk hver morgen) og mate sjiraffene på Giraffe Centre.

 

 

 

Kommentarer