Safari som det en gang var
Trygve Sunde Kolderup
10. desember 2013 av Trygve Sunde Kolderup

Safari som det en gang var

På gå-safari ser du færre dyr. Men møtet med hver av dem er en større opplevelse.

På gå-safari ser du færre dyr. Men møtet med hver av dem er en større opplevelse.

Du blir raskt bortskjemt på tradisjonell safari, der du kjører firehjulstrekker rundt på savannen. Det går ikke lang tid før du slutter å snu deg etter en flokk med impala. Fuglene enser du knapt og vortesvinene er bare artige den første og andre dagen.
Den tredje dagen bryr du deg ikke om flokken med sebraer. Inntrykkene er overveldende og dyremøtene er mange.
gå-safari er inntrykkene enda sterkere, selv om dyremøtene er færre.

For når du går sakte fram mot en flokk med sebraer eller speider mot sjiraffene i det fjerne, oppleves naturen og dyrelivet annerledes enn fra bilsetet. På gå-safari lærer du å se spenningen i å titte ned i et hyene-hull, se spor etter elefanten eller ett dagsgammelt fotavtrykk etter leoparden. På gå-safari opplever du ting du ikke får med deg gjennom takluken på en landrover.
Når vi ser i sanden foran oss ser helt ferske spor etter bøffel og elefant, er guiden ekstra på vakt og titter seg litt raskere rundt enn ellers.
Det er langt fra like sannsynlig å møte løve eller leopard på gå-safari som på tradisjonelle safari, men møtet med hyenene oppleves helt annerledes enn fra landroveren når du har sporet dem opp ved å følge lydene og sett retningen på fotavtrykkene.

Jeg er akkurat tilbake fra gå-safari i Laikipa-området ved Mt. Kenya. Reisefølget mitt, meg, ti masaier og ti kameler gikk over savannen fra camp til camp. Alt utstyret vi trengte underveis, bar kamelene på ryggen. Selv om teltene er langt mindre enn det du finner på en stasjonær safaricamp, er det likevel mer enn nok luksus ti kameler får plass til på ryggen. På kvelden var det tre retters middag opplyst av leirbål og stearinlys. Det var sundowner med gin tonic når vi sto og så at de siste solstrålene i det fjerne traff Mt. Kenya. Det var varmt vann i den enkle bøttedusjen når kveldssafarien var slutt. Og når jeg gikk og la meg lå det varmeflaske i soveposen.  

Rundt leirbålet, lærte guiden meg å skille lydene fra leoparden og løven. Om morgen spør han hvilke dyr jeg har hørt gjennom teltduken i løpet av natten.
Var det leoparden som lagde sagelydene, spør jeg usikkert.
Han nikker og sier at den vekket han også.

Det enorme Laikipia-området er en suksesshistorie i naturvernsammenheng. Etter Masai Mara, er dette Kenyas mest dyrerike området. En gå-safari her kan lett kombineres med tradisjonell safari eller en tur på Mt. Kenya. På gå-safarien Hvitserk formidler, brukes mobile camper og på en typisk dag er det vanlig å gå rundt 20 kilometer. Hver morgen pakkes leiren ned, og deretter bruker du formiddagen på dyresporing på savannen. Når du selv kommer fram til neste overnattingssted er teltene satt opp på nytt og det er allerede dekket på til varm lunsj. Deretter venter noen timer med avslapping, før du legger ut på en par timers kveldssafari. Hver gang du forlater campen, følges du av en vakt med gevær. Ofte også en kamel og en kamelfører. Skulle turen bli lang, er det bare å sette seg opp og speide etter de ville dyrene tre meter over bakken.

Hva er egentlig den beste safarien? Tradisjonell safari med landrover eller gå-safari? Jeg tror det er kombinasjonen? Starter du med noen netter til fots og avslutter med noen dager med tradisjonell safari fra en camp i en dyrerik nasjonalpark, garanterer vi naturopplevelser og ferieminner som sitter i kroppen, hodet og hjerte for resten av livet.

Kommentarer