På sykkel fra England til Skottland
Geir Amundsen
09. juni 2017 av Geir Amundsen

På sykkel fra England til Skottland

Vi benyttet nylig en uke på strekningen mellom Skottlands hovedstad Edinburgh og nord-Englands største by Newcastle, og ble svært sjarmert av både naturen, menneskene og de små landsbyene vi overnattet i underveis.

Vi benyttet nylig en uke på strekningen mellom Skottlands hovedstad Edinburgh og nord-Englands største by Newcastle, og ble svært sjarmert av både naturen, menneskene og de små landsbyene vi overnattet i underveis.


Sykkelen er en ypperlig måte å oppleve et nytt land på, og få steder i Europa er det bedre tilrettelagt til dette enn i Storbritannia. De som vil fort frem fra A til B bruker bil på de brede motorveiene, men det frigjør de mange mindre veiene på nettverket, og spesielt på dagtid på hverdagene er det lite trafikk når man sykler i sitt eget tempo mellom grønne enger hvor vi treffer mer sau enn folk. Det er godt skiltet, og så lenge man vet noenlunde hvilken himmelretning man skal, skal det godt gjøres å havne på villspor.

 

Vår første etappe var på rundt seks mil fra kystlandsbyen Tynemouth, beliggende utenfor Newcastle ved utløpet av Tyne-elven, derav navnet. Herfra fulgte vi bare kysten nordover, og kunne fort svinge av fra hovedveien, hvor det var sykkelstier og mindre trafikerte småveier. Vi tok en avstikker inn til den erkeengelske småbyen Newbiggin-by-the Sea for en lunch, og i enden av hovedgata fant vi en pub med skiltet “Last pub before Norway”. Målet første dag var lille Warkworth, med sine 1500 innbyggere og to puber. Landsbyen ligger på en landtunge omgitt av Coquet-elven, og det gamle Warkworth Castle fra 1200-tallet ruver på bakketoppen. På pubene The Hermitage Inn og The Masons Arms kjenner tydeligvis alle hverandre, og er nysgjerrige på fremmedfolk. Her bodde vi på et særs hyggelig B&B, og fikk servert årets beste frokost neste morgen.
Dag 2 benyttet vi anledningen til å besøke den overraskende fine sandstranden som ligger noen hundre meter øst for Warkworth, før vi fortsatte nordover. Igjen fant vi utrafikerte bakveier, og tok en avstikker ned til fiskerlandsbyen Craster og spiste lunch på The Jolly Fisherman med utsikt mot Nordsjøen. Vis-a-vis ligger et gammelt murhus som inneholder et tradisjonelt fiske-røkeri, hvor røyken står ut av pipa. Vi fortsatte nordover via landbyen High Newton-by-the-Sea, regionalt kjent for sine Crab Sandwich. Siste etappe tok oss til lille Bamburgh (som uttales Bæm-bra, ikke Bæm-børg) med 450 innbyggere, deriblant et par restauranter og puber som lever av dagsturistene som strømmer til for å se landsbyens altoverskyggende attraksjon, det majestetiske Bamburgh Castle beliggende på en klippe mellom landsbyen og stranden. Dette slottet har vært i privat eie i over ett århundre, og den adelige Armstrong-familien bor fortsatt i deler av slottet, men det er fullt mulig å komme inn i borggården med sin storslagne utsikt, og besøke deler av slottet innvendig. 

En artig observasjon for denne regionen er at nær sagt alle har hund. Det er helt vanlig å komme inn på en pub som serverer lunch eller middag og oppdage at det er mange hunder under bordene. De aller fleste er veloppdragne, men en og annen liten gneldrebikkje kom vi ut for. Svært mange steder har skilt på utsiden om at “Våre firbente venner er hjertelig velkommen”, noen varsler at de må dessverre vente ute, eller være i bakhagen, og usedvanlig mange setter ut store boller med vann til de firbente på fortauet utenfor stedet. En mer hundevennlig landsdel har jeg aldri vært ute for!

Neste morgen fortsatte vi nordover langs kystveien, og vi så umiddelbart første mellomstopp en drøy mil lenger nord. Den lille øya Holy Island, for oss nordmenn mer kjent som Lindisfarne, er ved lavvann forbundet med fastlandet med en drøy kilometer lang vei som oversvømmes ved høyvann. Øya kan dermed bare besøkes på visse tider, og man må sørge for å komme seg tilbake før veien stenges på grunn av den daglige floa. Øya er kjent for sitt kloster som ble invadert av blodtørstige vikinger i 793 – dette regnes som starten på vikingtida i Storbritannia, og de satte sitt tydelige preg for ettertiden. Mange av stedsnavnene er tydelig nordiske og gir ingen mening på engelsk, som for eksempel Grimsby! Lindisfarnes fremste attraksjon er naturligvis ruinene av klosteret, samt slottet som ligger på en klippe noen kilometer unna.

Vi fortsatte deretter en mil nordover langs kysten til Berwick-upon-Tweed, som ligger helt på grensen mot Skottland. Opp gjennom århundrene har den byttet fra skotsk til engelsk til skotsk et dusin ganger, og sentrum er den dag i dag omgitt av 1500-talls bymurer og bastioner som man kan spasere oppå – en herlig kveldspromenade! En periode var Berwick til og med en selvstendig fristad, og et funfact er at da dronning Victoria og det Britiske Imperiet erklærte Russland krig i 1853 (Krimkrigen) var det i navnet til Storbritannia, Irland og Berwick-upon-Tweed. Berwick ble derimot avglemt da fredsavtalen ble undertegnet i 1856, og var dermed rent teknisk sett fortsatt i krig med Russland inntil borgermesteren og Sovjetunionens ambassadør undertegnet en fredsavtale i 1966 – uten at noen russere hadde mistet nattesøvnen i mellomtiden av den grunn! Berwick er den største byen vi stopper i underveis, og har rundt 12000 innbyggere, og dermed et større utvalg av butikker, puber og restauranter. Elvepromenaden er også svært populær.

Fra Berwick syklet vi ut av England og inn i Skottland, og fulgte grenseelven Tweed sørvestover. Her var det lite trafikerte, men asfalterte veier, med grønne enger og saueflokker på hver side. Lettere kupert terreng med svale opp- og nedoverbakker, uten at det utgjorde noe større problem. Idylliske Coldstream er et ypperlig sted å stoppe for lunch, men man klarer fint å tilbakelegge dagens etappe på 2,5-3 timer om man vil. Målet for dagen var Kelso, en liten by med ca 5500 innbyggere som får mange dagsturister på grunn av det storslagne Floors Castle, som er Skottlands største bebodde hus – eller herregård, er kanskje et bedre ord. Her bor fortsatt hertugen av Roxburgh med familie i en ving av slottet, og besøkende kan se innom hovedhuset og besøke de velholdte hagene. Kelso selv har Skottlands største markedstorg, og mange brosteinskledde gater mellom 18- og 1900-tallsbebyggelsen. Storbritannia er kanskje ikke kjent for sin haute cuisine, men i Kelso fikk vi en av turens beste middager på gourmetpuben The Cobbles.

Neste morgen fortsatte vi rett vestover, og her ble terrenget enda mer kupert – men hvis man ønsker å holde seg i dalene og ha flatt terreng, er det mulig. Skal man ta bakveiene, blir det litt tøffere. Vi tok en avstikker inn mot Scotts View som ga en fantastisk panoramautsikt mot området og elven, og like ved fant vi jaggu en diger statue av selveste Braveheart, William Wallace, Skottlands fremste nasjonalhelt. Vi stoppet i nydelige lille Melrose som er kjent for Melrose Abbey, en kirke og klosterruin fra 1100-tallet hvor flere skotske konger er gravlagt. Herifra fortsatte vi opp i høyden og kom utpå ettermiddagen frem til lille Innerleithen, som har et godt navn for tøffere terrengsykling. Rett utenfor landsbyen har noen driftige sjeler startet en alpakkafarm, og med en telefon på forhånd går det fint an å sykle bort dit på ti minutter og besøke de yndige skapningene, og til og med ta med en alpakka på en times vandring i området.

Siste etappe tok oss nordover og nedover til hovedstaden Edinburgh, hvor det nærmest ble et sjokk når vi ruslet bort til gamlebyens hovedgate Royal Mile og nærmest kunne se flere folk på en gang enn vi hadde sett sammenlagt den siste uka...! For førstegangsbesøkende er Edinburgh Castle et selvsagt stoppested for en time eller to, og Royal Mile er også en av Europas flotteste paradegater. Hadde den enda bare vært gågate hele veien, og ikke bare de siste par hundre meterne opp til festningen, beliggende på en klippe over byen. Festningen har i alle århundrer spilt en viktig rolle i Skottlands historie. Turen rundes av med en bedre middag og noen pints på en av de mange pubene i Cowgate eller Grassmarket.

I september 2017 har Hvitserk jomfruturen på denne turen, riktignok i reversert rekkefølge på det som er beskrevet over. Det er fortsatt ledige plasser, og du kan lese mer og melde deg på her.

Kommentarer