Tinderangling og kastanjer på Korsika
Maria Philippa Rossi
29. september 2012 av Maria Philippa Rossi

Tinderangling og kastanjer på Korsika

- Det lukter skikkelig dårlig ånde av den!
- Spennende, sender du den over når du er ferdig?

###

Noen sekunder senere kommer ostefatet flyvende. Ti blide Hvitserkere sitter rundt et langbord i spisesalen, og nyter en fire-retters middag etter dagens ti-timers tur til Monte d’Oro.

Vi befinner oss på Korsika, Napoleons fødested, yndet feriedestinasjon og et av Hvitserks mest populære turmål. Med tre fulltegnede turer i løpet av sommeren og høsten har vi i år hatt nesten 50 gjester på øya som kan by på flotte fjelltopper, vakre strender, god mat og vin og noen tinder og banditter hvis man leter skikkelig godt etter.

Det var en lørdag sent i september at vi møttes på Gardermoen og vendte nesa mot syd. Med Norwegians nest siste fly for sesongen gledet vi oss til en deilig uke med fjellturer og god mat, for ikke å snakke om en værmelding som lovet betraktelig bedre turvær enn det som var ventet i Norge på samme tid. Vi ankom Ajaccio og fikk ut leiebilene, og med kyndige kartlesere (og litt flaks) var vi på hotellet på rekordtid.

Korsika har lange tradisjoner, og selv om øya er fransk holder korsikanerne på sitt. De fleste veiskilt er skrevet på både fransk og korsikansk, og det var ikke sjelden vi så den franske stavemåten tagget over. Ved middagsbordet snakket kelnerne fransk til oss og korsikansk seg imellom, og det var med stolthet vi fikk servert den ene korsikanske spesialiteten etter den andre.

- Kastanjesuppe til forrett, lam med kastanjesaus til hovedrett og kastanjefromasj til dessert?

Jeg var forberedt på å bli lei kastanjer, men korsikanerne kan sin matkunst, og det var et utsøkt middagsmåltid med kastanjeøl som ble fortært med en fantastisk utsikt til Middelhavet.

Og utsikt til Middelhavet hadde vi nesten hele uken, selv de dagene vi holdt oss i fjellet. Fire fjell sto på ønskelisten for uken: Monte d’Oro, San Petrone, Monte Cinto og Paglia Orba.

Turen til Monte Cinto (2706 moh), Korsikas høyeste fjell, ble svært vellykket og minneverdig. Vi startet tidlig om morgenen fra Calacuccia og gikk rolig opp til Refuge de Ercu. På 1600 moh kunne vi skimte fjell i alle retninger, havet langt borte, og noen tunge skyer som kom rullende innover horisonten. Etter en behagelig lunsj bestående av baguetter, skinke, ost og tomater fikk vi dermed fart på oss og gikk med jevnt tempo oppover fjellsiden. Flere steder innebærer ruta litt småklyving, men det var ikke verre enn at et vennlig puff eller en utstrakt arm var det som skulle til for å komme opp til neste parti. Vi nådde toppen akkurat i det det begynte å blåse, og etter de obligatoriske toppbildene bar det derfor rett ned igjen. Midtveis i nedstigningen kom regnskuren, minutter etterpå haglværet, kun avbrutt av et tordendrønn her og der, men med kyndig veiledning av guiden Anne-Kristin som alle seg vel ned.

Vel nede i Calacuccia fant vi en hyggelig liten restaurant med flere korsikanske spesialiteter.

- Har du den osten som lukter dårlig ånde? Sender du den over når du er ferdig med den?

For mer informasjon om turen se her.

Kommentarer