Tips til bekledning på vinterturer
Eirin Nordhus
12. januar 2018 av Eirin Nordhus

Tips til bekledning på vinterturer

Få ganger er det så kritisk å vite svaret på spørsmålet "hva skal jeg ha på meg?" som når du skal på vintertur. Det finnes ingen fasit som passer for alle, men her er noen gode råd til hva du bør pakke når du skal på langtur om vinteren.

Utstyrslisten er ofte lang når det kommer til bekledning og utstyr for vinterturer, og litt irriterende er det at det nesten ikke spiller noen rolle hvor lang turen er. Du ender ofte opp med å ha like mye med deg for den korte turen som for den lange. Skal du på tur med pulken og teltet, må du være forberedt på at været kjapt kan endre seg.

Bekledning på vinterturer


Foto: Lars Petter Jonassen 

Vinterturer med ski og pulk gir deg frihet til å bevege deg lenge med alt du behøver for å overleve ute i naturen. Skal du være lenge på tur utenfor allfarvei og folk, må du teste og kjenne utstyret ditt godt før du står på startstreken. Hva man trenger til en skiekspedisjon er ikke et spørsmål som har to streker under svaret, her spiller personlige preferanser en stor rolle, denne bloggen er derfor ikke en fasit, men en veiledning basert på erfaringene vi har etter å ha tatt med gjester på skiekspedisjoner til steder som Grønland, Nordvestpassasjen og Svalbard i mer enn 30 år.

Også på skiekspedisjoner er det «lag på lag» prinsippet som gjelder når det kommer til bekledning, dette prinsippet gjør det lett å justere i forhold til temperatur og arbeidsinnsats.

Ull er gull

Innerst mot kroppen bør du på en lang skitur ha ull, og det gjelder også for undertøyet. Bomull og superundertøy holder ikke deg varm når de er våt av svette, i tillegg er de ikke selvrensende som ull, så det vil begynne å lukte ille etter kort tid. Ulltruse/bokser må du ha, for kvinner må sports-BH også være av ull. Lår og rumpe er områder som er utsatt for kuldeskader og må holdes varmt. Om du ikke takler ull helt innerst kan du vurdere silke eller teknisk undertøy, men hold deg langt unna bomull.

Over undertøyet fortsetter du med tynn ull, gjerne nettingvariant som tørker raskt dersom du svetter, og som holder godt på stillestående og isolerende luft. Netting er fint både oppe og nede. Er det kaldt kan du supplere med et ekstra lag ull over nettingen. Om du ikke liker eller har netting fungerer det også fint å benytte vanlig. Alle takler kulde ulikt og noen har behov for mer klær enn andre, men det er viktig å huske at du blir fort varm av å trekke en tung pulk. Kle deg så du er litt kald akkurat når du starter, du blir fort varm og det går bort mye tid til å justere bort klær om du skal gjøre det etter hver pause. Legg klar dunjakken så den er lett tilgjengelig og benytt den til å holde deg varm når det er pauser. To sett med ull bør holde uansett hvor lang turen er.

Mellom alt

Over ull må man på de kaldeste dagene ha et mellomlag, dette plagget brukes også ofte inne i teltet der det blir behagelig temperatur så lenge brenneren er i bruk. En tykk fleece eller en tykk ullgenser gjør susen. En fleece jakke er lettere og enklere å ta av og på enn ullgenseren som du må trekke over hodet, men ullgenseren holder på varmen også om du blir litt våt eller svett.

Skall er knall


Foto: Inge Meløy

Over ull er det på tide med et vindbeskyttende lag, tidligere var det vanlig å bruke impregnert bomull på vinterturer og fortsatt er denne løsningen god på kortere turer. En tettvevd bomullsanorakk vil puste bedre enn det meste av skallbekledning på markedet, og tar godt av for vinden. Dessverre er ikke bomullsanorakken vanntett og de fleste modeller vil være tyngre enn skalljakker. For lange turer anbefaler vi at du benytter en tre-lags skalljakke. Skiekspedisjoner sliter på utstyret, det er derfor viktig at du ikke velger den letteste og tynneste modellen. Jakken må ha en hette som stikker litt ut foran ansiktet slik at den beskytter godt mot vinden. Har den ikke mulighet for å feste på pelskrage kan du selv sy eller lime på en borrelås for dette formålet. Pelskrage av enten ekte eller kunstig pels er ikke noe du må ha, men det tar av litt for vind og snøføyk, dermed blir det litt lunere inne i hetten og rundt ansiktet. Jakken bør ha luftemuligheter under armene og borrelåsstramming rundt armene, den bør gå helt opp til haken og være romslig nok til å ha plass til en tykk fleece eller ullgenser under. Mange liker å ha jakken ekstra lang slik at den beskytter hofter og baken mot vær og vind, men det er gjerne en smakssak. Hvorvidt du liker jakker med romslige lommer for å ha plass til solbeskyttelse, dagsrasjonen med snacks, gps, kompass osv. er også en smakssak. Det viktigste er at du lager en rutine på hvor du oppbevarer alle løse gjenstander du bruker ofte slik at du kan være effektiv i pauser. Legg f.eks toalettpapiret øverst og på samme sted hver gang, så bruker du ikke hele pausen på å endevende pulken etter papiret når det haster.

Skallbuksen du benytter bør også være av en slitesterk variant, for å unngå glippe i bekledningen mellom jakke og bukse er det en god idé å gå for en bukse med sele, den bør ha glidelåser for lufting i sidene og det er absolutt ingen ulempe om buksen har drop-seat løsning som gjør det mulig å ta en tur på toalettet uten å ta av buksen. Noen modeller på markedet har lommer tilpasset biter av liggeunderlag ved knærne, noe som kommer til nytte når du skal sette opp teltet og gjerne finner deg selv sittende en del på knærne. Om ikke leverandøren har tenkt på det for deg, er det en god idé å knytte på en ekstra taustump på glidelåshempene slik at du lett kan justere glidelåsene selv med store votter (når du først er i gang med dette, gjør det samme med glidelåsene på teltet du skal bruke).

Dunjakke disco



Foto: Lars Petter Jonassen  

Dunjakka er ditt tempel og ditt fristed på turen. Din trygge og varme havn som alltid ligger klar til å kaste på deg i alle pauser, og så fort det er tid for å slå opp camp. Den må ha hette og tykk, helst en som rekker litt ned på lårene dine. Jakken skal være stor nok til at du fint kan lukke den over ytterplagget ditt. Velg en variant som er konstruert med dunkammer og ikke gjennomsydd da sistnevnte vil slippe kulden og vinden gjennom. En god dunjakke koster fort en del tusenlapper, men det er en god investering som vil vare i mange år. De fleste kjente merker bruker dun av god kvalitet og som er sporbar. Dette med tanke på at fuglene som dunen er kommet fra har hatt et godt liv og at de ikke er plukket fjær fra mens de var levende. Sørg for å kjøpe en jakke som har nok mengde med dun og er varm nok for turen du skal på.

Skisko

Når det kommer til valg av sko til skituren spiller personlig preferanse en stor rolle. Det er forskjell på hvor lett man har for å fryse på bena eller ikke, om man svetter på bena og rett og slett hvordan foten din er bygd opp. Selvfølgelig spiller det også en stor rolle hvor du skal på skitur og hvor lenge du skal være borte. På vårskitur fra Finse til Hardanger er det kanskje ikke nødvendig med den dyreste og varmeste varianten, men skal du gå Nordvestpassasjen og utsette deg selv for temperaturer ned mot -40 er det viktig at du har en sko som kan holde deg varm på bena. Det er mange modeller du kan velge mellom og det første valget knytter seg til valg av binding på skiene. På alle våre skiturer krever vi at du benytter BC-binding, og skoen din må derfor kunne benyttes til denne bindingen. Deretter må du ta stilling til om du skal velge en sko med integrert gamasje, eller om du ønsker å ha en mer fleksibel løsning der du benytter en løs gamasje utenpå skoen. Velger du en sko med integrert gamasje er det mindre å holde styr på, det er en løsning som er raskere å ta av og på underveis i turen. Du kan velge om du vil ha en sko som er med isolert gamasje eller en tynnere variant. Velger du derimot en sko uten integrert gamasje har du mer fleksibilitet i bruk av skoen, for kalde turer kan du smette på en Berghaus Yeti gamasje eller en variant i neoprene for ekstra varme. På turer i litt varmere klima kan du droppe gamasjen helt eller ta på en klassisk gamasje bare for å holde snøen unna. Uansett hva du går for er det viktig å velge en romslig sko når du skal på lange turer slik at du har plass til tilstrekkelig med varmeisolerende lag nede i støvelen. En klassiker på våre turer over Grønland er for eksempel Alfa Polar A/P/S.

Innerst på bena

Som over alt ellers på kroppen er det forbudt med bomull også når det kommer til sokker. Ull eller ullblandinger er å foretrekke innerst mot huden. En tynn ull liner innerst, deretter dampsperre før en tykkere sokk og ullkartank tilslutt er en klassisk oppbygning av varmeisolerende lag inne i skoen. Det er også vanlig å ha en polarsokk utenpå ullkartanken for å beskytte mot slitasje, samt gi ytterligere varme i skoen. Noen dropper den ekstra tykke sokken og kjører dampsperren rett i ullkartanken, andre dropper ullkartanken og kjører ekstra ullsokk og atter andre velger bort ullkartank eller ekstra ullsokk for en liner lik de du finner i toppturstøvler, ofte fra leverandøren «intuition». Alfa tilbyr en intuition liner som passer sammen med Alfa Polar A/P/S. Prismessig er det rimeligere å velge en ullkartank fremfor enn intuition liner, men da må du huske på at slitestyrken er langt bedre på en intuition liner enn på ullkartanken. Det er ikke uvanlig å slite i stykker en ullkartank etter en måned på tur. Velger du intuition lineren kan du også velge bort dampsperre da denne i seg selv fungerer som nettopp dette fordi den ikke tar til seg fuktighet. Ullkartank er velprøvd og gir en mykhet i oppbyggingen av innholdet i støvelen som kanskje kan bidra til mindre fare for gnagsår. Igjen er det smak og behag som avgjør, og pris.

Dampsperre eller ikke er ofte et spørsmål vi får i forkant av skiekspedisjoner, fra første gang jeg prøvde dampsperre har jeg aldri lurt på om det er lurt eller ikke. Det er en lykksalig følelse å ta på deg en tørr sko om morgenen som dermed blir fort varm. Istedenfor en isete og stivfrossen støvel som du først må tine med din egen kroppsvarme, og deretter tørke mens du går. Dampsperre er noe vi anbefaler. Her kan du enten kjøpe ferdige varianter på sportsbutikken som er mer eller mindre formsydd til foten, eller du kan bruke plastposer. De ferdige variantene holder selvsagt lengre og er kanskje bedre for miljøsamvittigheten enn å benytte plastposer som går i stykker. Går du for plastposer er posene fra vinmonopolet å anbefale, de er ekstra sterke og har en slank passform som funker fint nede i skiskoen. Ta med noen ekstra om du skal være lenge på tur. Dersom du har pakket med deg mat i brødposer er disse også fine å benytte til dampsperre, men vær obs på at de har kort levetid.

Til slutt, ta vare på bena dine underveis. Invester i nye sokker som ikke har mistet fasong eller er i ferd med å gå hull på. Bytt den innerste sokken kanskje en gang i uken og alltid ha et par teltsokker i soveposen som du kan bruke i camp på kveldene. Tørk av bena hver dag når du tar av skiskoene, vil du være ekstra snill med bena gir du de en lett massasje og pudrer de med et lag talkum før du putter de i tørre sokker. Er du utsatt for gnagsår kan det lønne seg å legge på sportstape forebyggende (evnt. Tensoplast eller gnagsårplaster). I camp er det deilig å ha et par telttøfler som du kan bevege deg inne i teltet med og for korte turer ut. Et par fotposer til å beskytte mot snøen om du skal ut en liten tur er også nyttig. Duntøfler, ullkartanker eller skaller? Opp til deg, alt funker.

Varme hender

Votter er varmere enn hansker, hansker er lettere å arbeide med enn votter. Det er fy,fy å arbeide med «bare fingre» når du er på skiekspedisjon. Uansett hva du skal gjøre er det bedre å klare å utføre oppgaven med hanskene på enn å ta de av og risikere å fryse på fingrene. Votter og hansker er utsatt for å blåse bort, ta gjerne med ekstra par. Du trenger et par isolerte hansker, en tovet ull-vott og en vindvott til å trekke utenpå som grunnutrustning. I tillegg er det fint å ha et par tynnere hansker til å arbeide med når du skal holde på med brenneren, sette opp teltet og lignende arbeidsoppgaver der du er avhengig av et godt grep. Det finnes mange ulike linere av ull som kan være gode å bruke til dette formålet, men ulempen er at de ofte er dyre og går fort hull på. Alternativet kan være en tynn skinnhanske med ullforing, disse vil tåle mer og også gi deg et bedre grep. Synes du dette blir dyrt kan det være like greit å ta turen innom H&M for å bunkre et lite lager av rimelige «strikkede hansker» , de vil slites raskere, men gjør jobben like godt som dyrere varianter i sportsbutikken.

Vet du at du sliter med å bli fort kald på fingrene er det investeringen verdt å ta med et par varme dunvotter som du kan ha til de kaldeste dagene. Er du som meg, snar med å legge fra deg vottene overalt kan du feste en strikk i en snor til vottene, tre strikken rundt håndleddet før du tar på vottene og unngå å miste de neste gang du tar de av. Dette er en løsning som også kommer ferdig fra en del leverandører.

Hold hodet varmt

Er du lenge på tur vil du oppleve forskjellig vær og temperatur, ta gjerne med både tykk og tynn lue slik at du kan variere etter hvordan været er. Den tynne luen er også fin som nattlue nede i soveposen. Synes du det kan bli litt klaustrofobisk med hette på er kanskje en vindtett lue løsningen for deg. Skal du på tur om våren er det deilig å ta med et pannebånd som beskytter ørene mot vinden, men som ikke er like klamt som det fort kan bli med lue om du blir varm og svett.

Ikke bløff med buff

Dette tøystykket vil du antakelig ha på hele turen. Noen ganger to samtidig. Kan brukes som både hals, lue, pannebåndansiktsmaske og gryteklut. Ta med to og minst en av de bør være i ull.

Skibriller

Foto: Inge Meløy

Når det blåser som verst er skibriller uunnværlig. Gult/orange glass gjøre det lettere å se kontraster. Er du fingernem kan du sy på et stykke neopren på undersiden av brillene og få ekstra vindbeskyttelsetil nese og kinn. 

Kjekt å ha:

Vindjakke i tar liten plass i pulken og er et plagg du kommer til å elske å ta frem de varmeste dagene for å slippe unna skalljakken som puster dårlig og fort blir for varm å ha på. Vindjakken kan også benyttes som et ekstra lag under skall eller dunjakken og gir ekstra varmeisolering.

Dun/primaloft bukse eller skjørt – lår og rumpe er ekstra utsatt for kuldeskader, på kalde dager, i pauser og i teltet er et ekstra isolerende lag godt å ha.

Dun/primaloft vest – enten liker du vest eller så gjør du det ikke. Liker du å gå med vest er gir det deg god fleksibilitet i hva du har på deg. Vesten kan kombineres med skalljakke når det er ekstra kalde dager eller på slutten av dagen når solen står litt lavere og temperaturen faller. En vest er lettere å arbeide med enn en stor dunjakke, men skal du droppe et av plaggene er det definitivt vesten som må ut.

God tur! 

 

Kommentarer